Min bevarte hemmelighet om kosmetisk operasjon til et bedre selvbilde

Har lenge vurdert om jeg skal dele en relativt bevart "hemmelighet" med dere, om meg selv, som er ganske betydningsfull for hvor jeg er i dag. 

Jeg har bestemt meg og ja, jeg syns faktisk det er verdt å fortelle. 

Det er kanskje andre som vurderer å gjøre det samme og jeg ønsker derfor å dele mine erfaringer, om min opplevelse på både godt og vondt.

Etter mye opp og ned, og opp og ned i vekt fra jeg var liten begynte det å sette sine spor på min kropp. For det meste på magen. Den fikk gjennomgå, og ble mer og mer hengete og slapp. Det så tilslutt ut som at jeg hadde vært igjennom minst en graviditet.. Og det er ikke særlig ideelt hvis man aldri har vært gravid.

Jeg begynte å få ekstra store problemer med bukser, fordi magen som hang var i veien. Måtte alltid opp minst 1 størrelse for å få den igjen over magen.

Jeg følte meg ikke lenger komfortabel i mitt eget skinn og følte stor skam over å vise magen til andre  




Dette var min vei gjennom kosmetisk operasjon til et bedre selvbilde

ADVARSEL: Det vil være bilder av sår i dette innlegget. Hvis dette er noe du har problemer med å se på, anbefaler jeg deg ikke å lese videre!

Det hele var egentlig ganske tilfeldig, men en gjennomtenkt problemstilling når jeg begynte å søke litt rundt på nettet om løsninger rundt mine komplekser.

Det var da jeg kom over informasjon om inngrepet bukplastikk/mageplastikk.

Jeg leste mye om dette og kjente meg selv igjen i mye av det som var skrevet. Jeg hadde inne da gått ned ca 7 kg, men magen ble bare mer slapp. Det var tydelig at dette ikke kunne trenes bort, da henget var for stort og huden ville ikke kunne "stramme" seg helt inn igjen.

Konsultasjoner

Tok dette opp med fastlegen min. Tror ikke han helt visste eller skjønte hva jeg egentlig snakket om, men han sendte en henvisning til Colosseum Klinikken (heter nå Teres Colosseum), men jeg fikk svar tilbake fra dem etter en liten stund om at jeg måtte gå ned minst 10 kg til for at de i det hele tatt kunne vurdere om jeg kunne få operasjonen dekket :( 

Jeg følte at jeg ikke ville vente 10 kg til og gjorde derfor research på egenhånd om priser på de forskjellige klinikkene i Oslo. 

Bestilte først konsultasjon hos Nobel Clinic (skiftet navn til Teres Nobel nå), men når jeg kom dit syns jeg ting ble litt for uprofesjonelt for meg og førsteinntrykket ble veldig dårlig. Ble møtt av kun en legesekretær og ikke lege, han hadde ikke tid til å se eller prate med meg sa hun. Og hun kunne ikke svare på nesten noen av spørsmålene mine, verken rundt operasjonen og tiden før eller etterpå. Dette måtte jeg eventuelt lese meg frem til selv. 

Siden magefølelsen sa at dette ikke var plassen for meg leste jeg meg videre på nettet. 

Bestilte meg så en time til konsultasjon hos Oslo Plastikkirurgi som holder til rett bak slottet.

Time var i juli/august 2008. Ble tatt imot av en hyggelig lege som hadde mye erfaringer rundt denne operasjonen. Vi tok bilder, veide meg, snakket om alt fra komplikasjoner som kunne forekomme, hva han kunne tenke seg å gjøre med magen, fettsuging, hva jeg måtte gjøre i forkant og hva den totale prisen ville bli. For meg var den summen noe jeg kunne leve med og for meg var den totalt verdt det. 

Jeg hadde på forhånd hørt med banken om å låne penger og det hadde løst seg lett. Hadde også spart opp en del penger på egenhånd så lånesummen ble ikke stor.

Operasjonsdagen ble satt til 19 januar 2009, ca 6 mnd etter konsultasjonen. Dette fordi han hadde satt kriteriet om at jeg måtte vei under 70 kg, dette for å minske muligheten for komplikasjoner ved narkosen. Jeg veide vel ca 75-76 kg ved den første timen.

Forberedelser

Jeg brukte de neste 6 mnd på først og fremst å forberede meg mentalt for hva som kom til å skje. Jeg visste at jeg ikke ville se perfekt ut når bandasjen ville bli fjernet, men det var ikke derfor jeg gjorde det heller. Det var for å få et bedre forhold til kroppen min og det å føle at jeg så ok ut når jeg så på mitt eget speilbilde.

Jeg måtte også være innstilt på at det mest sannsynlig ville være smertefull den første tiden etterpå.

De neste 6 mnd prøvde jeg så godt jeg kunne med å gå ned i vekt. Problemet er bare at når jeg har et viss press på meg er det vanskeligere å gå ned. Kiloene blir på en måte sittende hardere fast og vil ikke gi slipp like lett. Men jeg trente mye og prøvde å spise sunnest mulig. (på operasjonsdagen min veide jeg 69,7 kg og kunne få utført inngrepet)

Måtte avtale med min daværende arbeidsgiver om at jeg ville bli 2 uker sykemeldt rett etter operasjonen og skulle ta 2 uker ferie etterpå for å være sikker på at jeg ville komme meg mest mulig. Jobbet i et firma hvor jeg hadde mye ansvar med lager og mange av pakkene som jeg måtte bære og løfte for hånd veide godt over 30 kg. Og jeg visste at med min arbeidsgiver så ville han ikke tatt noe hensyn til at jeg ikke fikk lov til å løfte tungt. Derfor ble det slik og avtalen ble lagd. Dette ble aldri som planlagt, men kommer tilbake til det senere i innlegget.

Det var kun mamma som ble fortalt i forkant av hva som skulle skje, mest fordi hun hadde bursdag dagen etter operasjonen. Nærmeste familie som ble informert dagen etterpå. Ønsket ikke så mye drama rundt det hele og det hadde bare gjort at jeg ville blitt mer nervøs. Det er også kun 2 venner som vet om dette. Er ikke alle som trenger å vite alt, blir mye rykter av slikt..

Så snill samboer som jeg har hadde han satt av 2 uker ferie for å ta vare på meg. Dette er også noe de anbefaler, ihvertfall den første uka. Det er lite man skal løfte/bære alene og pga mulige komplikasjoner er det lurt å ha noen sammen med seg hvis uhellet skulle skje.

Dette er bildene jeg tok før operasjonen. Husker ikke helt når bildene er tatt, men ihvertfall en gang iløpet av de 6 mnd før operasjonsdagen.

Når jeg ser på disse bildene kjenner jeg faktisk ikke meg selv igjen. Det er som om det er en annen person, for det har gått 4 år siden magen ble forandret og jeg har blitt vant med forandringene.

Operasjonsdagen

19 januar kom fortere enn jeg hadde trodd og jeg hadde nerver som jeg sånn halvveis hadde under kontroll.
Tror ikke helt det hadde gått opp for meg hva som skulle skje.
Hadde til min store overraskelse sovet godt den natta og måtte stå opp 5.30 for å dusje og vaske kroppen med en spesialsåpe. Skulle faste fra midnatt dagen før, så ingen frokost eller væske skulle inntas.
Når tiden var inne tok vi taxi og var fremme i god tid i forveien. De lovet å ta kontakt med min kjære når det hele var over og da kunne han komme å hente meg.
Det jeg bekymret meg mest over var å få kanyle i hånda, jeg hater sprøyter...
Hvis man ser på bilder fra en slik operasjoner er det helt andre ting jeg burde vært mer bekymret over og det er ikke det lille stikket, men huden de skulle skjære bort...
Jeg lå på operasjonsbordet og anestesi-sykepleieren kom inn og jeg begynte med en gang å plapre i vei om at jeg ikke likte sprøyter, men han var kjempe flink og jeg kjente nesten ikke stikket. I det neste sekundet var jeg borte.

Det neste jeg er husker er at jeg våkner opp, alene på et rom. Tenker med en gang at jeg må ringe min kjære for å si at jeg er ferdig og at det går bra med meg. Jeg sklir  ut av senga og lister meg bort til jakka mi som henger på en knagg og ringer han. Stakkars gutten skjønner ingenting, for han var allerede på vei. Han hadde blitt ringt opp en tid i forveien og fikk beskjed om at jeg lå og sov.... I etterkant har jeg blitt fortalt at jeg hørtes veldig rar og fjern  ut... hehe.. Husker ikke mye av samtalen for å si det sånn.
I det neste øyeblikket kommer det en "hissig" dame inn på rommet som sier at dette får jeg absolutt ikke lov til å gjøre. Så måtte hun hente en krakk for at jeg skulle klare å klatre oppi senga igjen.
Jeg har innsett det i ettertid var en veldig dum idè å ile meg ut av senga på den måten, såret kunne ha åpnet seg ganske mye og arret blitt mye større og styggere. Men i narkoserusen virket dette som en naturlig ting å gjøre...
Min kjære ble mer forsinket da hoveddøra inn til bygården hadde kilt seg helt fast. Jeg som følte at jeg ventet i en evighet, følte at det tok en evighet. Men plutselig var han der og lykken ble veldig stor, men også kortvarig. Jeg følte meg uvel med en gang jeg beveget på meg, men så sta som jeg er ville jeg hjem. Borte bra, men hjemme best? Fikk med oss et underleggspapir som jeg kunne legge i setet i taxien, i tilfelle jeg begynte å blø... Og det gjorde jeg også, det kom en del blod fra såret. Stakkars taxidama, stakkars samboeren min....... :/

Totalt ble det fjernet 1,7 kg hud, 1,2 kg ble fettsugd og magemusklene strammet. Og jeg fikk en fin, ny navle. 

Den første tiden etterpå

Jeg levde i en slags transe den første uka. Det var faktisk ikke så mye smerte fra selve såret, det var egentlig ok. Det som holdt på å ta knekken på meg var magemusklene. De hadde han strammet og jeg som elsker komedie og humor hadde lagt en dum plan i forkant for å få tiden til å gå: jeg skulle se på mine favoritt komiserier.. (Korttenkt eller hva?) En av de første dagen etterpå fikk jeg smertelig oppleve at det var en dårlig plan. Jeg klarte ikke slutte å le, smerten var så intens at jeg begynte å gråte og måtte be samboeren min om å gå ut av rommet...Dette gikk seg til, men det tok sin tid.


Dette bildet ble tatt på dag 2. 
Og for en sexy body jeg hadde fått hos legen ;)

Jeg hadde i dren i ca 1 uke, hvis jeg ikke husker helt feil. Det er også en av de tingen som var mest smertefullt: fjerning av dren. Alle opplever det forskjellig, men for meg gjorde det veldig vondt på 1 av 2. Så vondt at jeg skrek høyt. Huden hadde begynt å gro rundt drenet

Jeg måtte ha en hel dyne under ryggen i nesten 2 uker for ikke å ha vondt når jeg sov. Måtte også gå krokrygga den første tiden, pga såret som måtte gro før huden ble ordentlig strekt på igjen.

Dag 9

 Litt blå og gul etter fettsugingen.
Såret blir sydd fra innsiden med en selvoppløsende tråd. Det eneste som trengs fra utsiden er tape og en stram body den første tiden.

Jeg fikk en stor hevelse på min høyre side som var ganske ubehagelig. Gjorde egentlig ikke så veldig vondt. Kirurgen sjekket denne ut og besluttet at det ikke var farlig. Gikk sakte, men sikkert over.
Måtte ha tape over navlen for å unngå infeksjon.

Dag 10

Dag 14, planen med jobben gikk i vasken 

Som jeg skrev tidligere hadde jeg avtalt med min daværende arbeidsgiver om at jeg ville bli 2 uker sykemeldt av kirurgen rett etter operasjonen og skulle ta 2 uker ferie etterpå for å være sikker på at jeg ville komme meg mest mulig. Dette gikk ikke som planlagt...
Dagen før sykemeldingen gikk ut og jeg i utgangspunktet skulle ha 2 uker ferie (som vi hadde blitt enige om) ringer sjefen min og spør om jeg kommer på jobb dagen etterpå. Jeg blir ekstremt paff og sier at det ikke er det vi hadde avtalt. Men det viser seg at situasjon på jobben har blitt forandret pga en uærlig kollega og det er stort behov for meg. Hvis jeg ikke fikk videre sykemelding måtte jeg komme på jobb. Kirurgen har/hadde bare lov til å skrive sykemelding for 2 uker, resten må tas med fastlege. Jeg sa jeg drar til fastlegen dagen etter og da sier han at når jeg sitter inne hos legen må han ringe min sjef for å ta en prat.
Så dum som jeg var gjorde jeg dette. Måtte få hjelp av samboeren opp til legekontoret. Legen ser jo at jeg ikke er helt i form. Vi prater, han sier seg enig i at det må en 100% sykemelding til og ringer sjefen min. De prater i et par minutter og da har han plutselig forandret mening. Jeg må dra direkte til jobb derfra og kun være sykemeldt 50% de neste 2 ukene. Sjefen hadde sagt at jeg kun trengte å sitte på en stol og ta telefonen, ingen løfting.
Ok, tenkte jeg. Satte meg på bussen og sleit meg gjennom en humpete tur. Kom på jobb og det første sjefen sier er at jeg må rydde på lageret. Jeg nektet plenty og satt kun på en stol og tok telefonen de neste 2 ukene.
Jeg jobber ikke der i dag, for å si det sånn.

Dag 18

Hevelsen er der fortsatt, men såret begynner å komme seg.

Dag 22

4 uker og 3 dager

Jeg fikk/har noe som heter "eseløre". Dvs at huden ikke har grodd helt slik det skulle (eller kirurgen som har vært slurvete) og det blir en liten krøll på enden av arret. Dette ønsker jeg å korrigere på et eller annet tidspunkt, men plager meg ikke i det store og hele.

Man kan se nå at huden begynner å bli løsere og magen finner sin mere naturlige form.

Ca 3 mnd etter operasjonen

 Arret var fortsatt ganske rødt og "ferskt", men ble lysere over tid.

Ca 2 år og 3 mnd 

 Her kan du se "eseløret", men også hvor lyst arret har blitt.

I dag, 4 år etter

Tok disse bildene i direkte sollys i dag, sånn at dere kan se ordentlig hvordan arret har blitt

Lille "eseløret" mitt... hehe

Ja idag er det nøyaktig 4 år siden den store dagen, i dag er jeg stolt over at jeg tok dette valget og for at jeg turte å gjøre det. Jeg angrer overhodet ikke på selve operasjonen og selvbildet har blitt betydelig bedre. Hvis det er noe jeg skulle si at jeg angret på så er det eneste at jeg ikke ventet litt lenger med å gjøre det. Jeg hadde planer om å gå ned mer etter operasjonen. Men hadde ikke tid til å vente, trodde jeg. Ville gjøre det med en gang. Ikke senere, men nå. Hadde jeg bare ventet et par mnd til, kanskje 6 mnd og gått ned det jeg ønsket hadde nok resultat blitt hakket bedre. Men alt i alt er jeg fornøyd. 

Jeg hadde forberedt meg mentalt på at magen ikke ville bli helt flat eller at jeg ikke ville våkne opp med sixpack, men at den ville bli bedre enn det den i utgangspunktet var. Og det ble den :)

Utgangspunktet:

Resultatet:

Mitt tips til deg som vurderer å gjøre det samme

• Sett deg godt inn i hva det vil si å ta denne operasjonen. Både på godt og vondt. Som alle andre inngrep er det muligheter for komplikasjoner.
• Det er mye som fjernes og det blir et stort arr. Dette arret må du leve med resten av livet. 
• Resultatet blir kanskje ikke sånn du har sett det for deg, du ligner kanskje ikke på hvordan andre har blitt etter inngrepet. Du er du og din mage blir unik. Etter en sånn operasjon må du ta tiden til hjelp og magen forandrer seg hele tiden. Jeg var hoven i mange mnd etterpå og det endelige resultatet kom ikke før det var gått rundt 1 år.
• Les deg godt frem til de forskjellige klinikkene, det er mange å velge imellom. Bestill time til konsultasjon på de plassene du vurderer.
• Delta på forum. Jeg benyttet meg veldig mye av et forum som heter bukplastikk.com/forum, linken finner du her. Her kan du lese om andre sine erfaringer, både hva du burde gjøre i forkant og i ettertid. For meg var dette forumet gull verdt og fikk meg igjennom mange bekymringer jeg hadde på veien.
• Hvis du har planer om å gå ned mer etter operasjonen vil jeg anbefale deg å kanskje vente til du har gått ned det du ønsker eller så nærme som mulig. Da blir resultatet bedre, huden kan strammes maksimalt og overflødig fett suges bort.
• Ha støttende mennesker rundt deg som hjelper til når det trengs. 
• Vær forberedt på at det til tider vil være smerte og ubehag.

Det er sikkert noe jeg har glemt å nevne eller ikke skrevet noe særlig om. 
Er det noe DU lurer på må du gjerne legge igjen en kommentar :) Ingen spørsmål er for dumme eller rare og det er bare hyggelig med tilbakemeldinger og med folk som viser interesse. 
Del dine meninger med meg!