Må bare starte med å si at jeg har brukt lang tid på å skrive og redigere dette innlegget. Grunnen er at det er et veldig viktig tema i forhold til livet, helsen og vekttapet mitt, og ikke minst en av de største grunnen til at jeg startet denne bloggen. Jeg vil at dere skal få se virkeligheten av diagnosen fra en som nylig har fått det og at dere skal vite at det finnes en løsning på problemet på langsikt. Og den går ut på at løsningen ikke alltid bare er å bare godta medisiner som den eneste utveien eller kur, men at det å faktisk forandre på hele livsstilen kan være svaret. Med livsstilen følger også tankegangen og handlingene du velger å gjøre.
Som jeg har skrevet om i et tidligere innlegg fikk jeg diagnosen Diabetes 2 i slutten av mai 2012.
Jeg har de siste 10 årene vært en jojo-slanker og vekten har gått mye opp og ned. +/-15 kg over de siste 10 årene.
Når jeg var hos legen i juni i 2011 viste vekta 74 kg. Da hadde jeg vært flink med å gå ned fra 82 kg over en lengre periode til da 74 kg. De fleste verdiene ifht blodprøver, urinprøver etc var helt ok og ting så egentlig rimelig bra ut til å være helsen min der og da.
Sannheten var at jeg egentlig i utgangspunktet hadde gått ned til 72 kg, men fordi jeg hadde begynt i en ny jobb 2 måneder tidligere fant jeg på all slags unnskyldninger for å ikke trene og spise sunt, som igjen resulterte i at jeg skeiet ut oftere og oftere til dette ble hverdagen min nok en gang igjen. Unnskyldningene var som de alltid var: stress, sliten i hodet og kropp, vondt i magen, vondt i hodet, ingen energi, har ikke tid, ferdigmat er bare så mye enklere osv.
Det neste året veide jeg meg egentlig ikke så mye, for å være ærlig husker jeg ikke om jeg gjorde det i det hele tatt..
Gamle klær ble for trange, da kjøpte meg bare nye. Etterhvert ble disse også for trange. Ingenting passet lenger, bare de meg skikkelig stretch i. Det største jeg endte opp med var 46 eller XL. Jeg skjønte jo at vekta økte. Sakte, men veldig sikkert.
Her er 2 gamle bilder av meg, husker ikke når disse er tatt, men det viser meg på noe av mitt største. På slutten var jeg nok hakket større.
Men kroppen forandret seg også på innsiden:
- formen ble verre
- følte meg rett og slett ikke bra, men kunne ikke sette ord på hvorfor eller hva (dette var en stor faktor i hverdagen min)
- svettet som en regnfull sky til alle døgnets tider
- humøret gikk opp og ned
- var trøtt hele tiden
- sov dårlig om natta
- ble fort skjelven og uvel i kroppen
- tung i hodet
Dette var noen av symptomene som dukket gradvis opp som jeg overså.
MEN jeg har aldri vært den som har gått til legen,
hvis det ikke har vært noe synlig galt med meg eller at jeg skjønner at det ikke løser seg selv uten medisiner. Det vil si jeg har gått til legen hvis jeg har hatt lungebetennelse og de type tingene.
Så kom tiden for årets time med bedriftslegen igjen, nesten 12 måneder siden forrige gang.
Jeg gjorde meg selv forberedt til at vekta ville bli tatt opp, så på den morgningen veide jeg meg og den viste nøyaktig 84 kg... Et superstort nederlag og en skuffelse over meg selv. Det var det meste jeg noengang hadde veid!
Kom til legen og hun begynte med å måle blodtrykket. Dette måtte hun gjøre 3 ganger, for hver gang viste den for høyt. Det ble tatt masse blodprøver og jeg hadde hatt med morgenurin.
29 mai 2012, mens jeg var på jobb, hadde jeg mottatt 3 ubesvarte anrop fra legen. Men jeg så dette på slutten av arbeidsdagen min (har alltid mobilen på lydløs på jobb) og da var legekontoret allerede stengt. Med hjertet i halsen skjønte jeg at noe var
galt med meg, har aldri opplevd at en lege har prøvd å nå meg 3 ganger på en dag. Tror jeg aldri har blitt oppringt av en lege i hele mitt voksne liv..
Tankene svirret i hodet mitt mens jeg syklet hjemover. Jeg kom hjem og hadde fått et sånt automatisk brev i posten med svar på blodprøvene mine fra laboratoriumet som utfører testene. De visste ikke så mye positive ting. På 8 av 15 svar var mine verdier dårlige. Det vil si at jeg enten hadde for høy eller lav verdi av det som er normalt. På flere av dem hadde jeg over det dobbelte av det som er vanlig. Jeg prøvde å søke opp på nettet hva alt dette betydde, men kom egentlig ikke frem til noe logisk. Samboeren og jeg pratet mye om det den kvelden, men ble egentlig enige om at jeg bare måtte ringe legen på morgningen dagen etterpå og ta det derfra. Det ble ikke mye søvn den natta....
Kom på jobb og ringte legen med en gang (legenkontoret åpnet ikke før kl 9). Legen satt med en pasient, men sekretæren kunne lese opp hva hun hadde notert i journalen min. I det store og det hele var dommen at det var funnet sukker i urinen min og jeg hadde fått Diabetes 2... Blodsukkeret var så høyt at det var farlig for meg og jeg måtte komme meg til legen snarest, helst i løpet av dagen, og starte på medisiner
øyeblikkelig! Oi, oi, oi, hva hadde jeg gjort med meg selv.....
Jeg var sint og skuffet over å ha blitt syk av mine egne handlinger.
Dette er forresten brevet legen hadde sendt til meg dagen før og var grunnen til at hun hadde prøvd å få tak i meg:
Hei,
Det har skjedd mye med blodprøvene dine siden sist!!
Tenker at vektøkningen din har vært veldig ugunstig for deg. Antagelig har du hatt latent diabetes risiko i deg som har slått ut kraftig pga vektøkingen og antagelig inntak av mer sukkerholdig mat.
Du er lav på vitamin D, veldig høyt blodsukker, forhøyet kolesterol, og da også det farlige kolesterolet (LDL) og forhøyede lever og galleveisprøver. Det er også påvist sukker i urinen din.. glucose 3+.
Du burde ta utvidet blodprøve ang blodsukkeret ditt og starte med medikamenter straks.
Anbefaler at du tar med deg blodprøve arket til din fastlege raskest mulig.
Jeg vil ringe deg per telefon for å være sikker på at du mottsr denne beskjeden.
Lykke til!!!
Og ta gjerne kontakt her om det skulle være noe spørsmål.
PS: Du kan få time her dersom du ønsker, eller ikke får rask time hos din fastlege.
Så da satt jeg der, på jobben. Trøtt, sliten og sulten (hadde ikke spist den faste bananen min til
frokost enda), med diabetes 2. Sykdommen til de overvektige, folkesykdommen, nå min sykdom. Hele livet mitt hadde forandret seg på under 3 minutter.
Både mamma og pappa har diabetes 2, og begge går på medisiner flere ganger daglig for det. Og de er begge overvektige, usunne hver dag og i lite bevegelse.
De fikk det begge når de var godt over 40 år.
Mens her var jeg, skulle fylle 30 år om under 3 uker og hadde fått en sykdom som var selvpåført. Hadde mest sannsynlig gått rundt med det i flere måneder uten å vite det.
Jeg har sett hvor store problemer mamma har fått ifht komplikasjoner rundt sykdommen, smerter og lidelser. Men hva har hun gjort med saken? Tar medisinene sine 3 ganger daglig med alle andre type medisiner som hun må ta. Røyker godt over 20 røyker per dag, alkohol (sprit som inneholder mye sukker) daglig (ikke store mengder, men fortsatt daglig), usunn mat og ekstremt lite i bevegelse.
Det å si at man spiser sunt kan ikke helt oppnås som sannhet når man steker grønnsaker i en haug med smør +++...
Hva skulle jeg gjøre nå? Ville jeg bli som dem? Måtte jeg bare godta å være "syk"??
TID FOR FORANDRING!
Jeg fikk time hos bedriftslegen samme dagen som jeg fikk beskjeden og fortsatt i sjokk møte jeg opp på legekontoret.
For det første måtte jeg begynne med noen form for medisiner for blodsukkeret mitt var på nesten 19. Det som er normalt er på mellom 5 og 7!
-jeg startet med 500 mg Metformin. Dvs en tablett etter frokosten hver dag.
-hun hadde troa på meg at hvis jeg var flink ville blodsukkeret mitt synke sakte, men sikkert. Og hun ville ikke bare pumpe meg med medisiner uten å gi meg en sjanse for å vise hva jeg var god for.
I dag er jeg VELDIG takknemlig for det!
Uten å skulle gå for mye rundt grøten kan jeg gjenfortelle noe av de viktigste tingene hun sa:
Sukkerholdig brus må byttes ut med vann og lettbrus
-jeg kunne drikke opp mot 3 LITER cola hver eneste dag!
30 minutter med mosjon daglig. Hvis jeg ville kunne jeg samle det opp og gå et par lengre turer noen av dagene, så lenge det tilsvarte 30 minutter for hver dag. Dvs å være i bevegelse 3,5 timer hver uke.
Spise sunnere og oftere.
-kan ikke forklare hvor mye dritt jeg putta i kroppen min hver dag. Sukker og fett i så store mengder som jeg bare klarte.
Jeg gikk til henne hver uke i nesten 6 uker for å måle blodsukkeret mitt. Hvis det ikke gikk ned måtte jeg øke mengden med medisiner. Det var dette jeg hadde fokus på helt fra starten av.
Dette er hva jeg gjorde fra dag 1 (30 mai 2012):
- Cola ble byttet ut med vann eller Pepsi Max
- Junkfood bye bye, sunn mat hello!
- Faste måltider: Frokost, lunsj, middag og kveldsmat. Fant ut at lavkarbodietter inneholder mindre sukker og har derfor innført dette i kosten min til en viss grad. Har forelsket meg i Sashimi.
- For å lage sunn mat måtte jeg gjøre en god del research om diabetes og blodsukker i ifht forskjellig mat.
- Jeg ble opptatt av sukkerfri mat og det faktumet at jeg kunne kose meg innimellom, men da MÅTTE det være sukkerfritt.
- Har til dags dato fortsatt ikke spist vanlig sjokolade, kun mørk eller sukkerfri. Potetgull, dip og smågodt har heller ikke vært i huset vårt siden mai. Samboeren min har vært en god støttespiller og spiser og drikker alt dette usunne når han er på jobb eller ikke er sammen med meg. Da slipper jeg å bli fristet og kan klare å holde meg hvis suget kommer sigende.
- BEVEGELSE. Jeg begynte i det små, men det tilsvarte ihvertfall 30 minutter per dag. Selvsagt har det vært dager hvor motivasjonen ikke har vært på topp, men da har jeg tatt det igjen andre dager. Spesielt helger har vært brukt til å gå turer. Det har blitt mange lange turer og til dags dato har jeg gått totalt 384 km (!!!)som er registrert via et gps-program jeg bruker på mobilen. Den første helga jeg begynte, bestemte vi oss for å gå rundt Maridalsvannet. Jeg hadde lest at den turen skulle være ca 1 mil, etter turen og ifølge gps`n var den på nesten 15 km! De 2 siste km pøsregna det, var kaldt og blåste surt, føttene mine gjorde så vondt som de aldri har gjort før, tårene trillet, men jeg LØP de siste 2 km. Jeg var utslitt, sulten og i et smertehelvete, men gleden var stor når vi satte oss på trikken og vi var på vei hjem igjen. Jeg hadde oppnådd noe stort og satte et standpunkt for resten av reisen på veien mot en bedre helse og hverdag!
- Begrenset mengde med alkohol. Et glass rødvin i ny og ne. Koser meg med noe rødt i glasset i skrivende stund faktisk :)
Er sikkert noe mer som jeg ikke kommer på i farta, men dette er noe av de viktigste faktorene som har hjulpet meg.
Har da siden 01.06,12 gått ned fra 84 kg til 65,5 kg (25.11.12), det er et totalt vekttap på
18,5 kg!
Her er et bilde av meg underveis i prosessen, tatt 12 august 2012
Har siden den gang gått ned ca 7-8 kg til, men det viser at det har vært forandringer på veien :)
Langtidsblodsukkeret mitt var 5 november på 5,2 og det er kjempebra! Alle blodprøvene var fine og jeg er nå i god form :) Neste legetime er 5 desember og da er det snakk om å kanskje slutte med den ene pilla jeg har gått på. For nå er diabetesen min
kostholdsregulert.
Det vil si at gjennom et sunt (og relativt sukkerfritt) kosthold og trening vil jeg ikke trenge å gå på medisiner. Du kan altså gjøre noe med diabetesen hvis du først har fått diagnosen! Det aller beste er å gjøre noe med livsstilen din før det går så langt som det gjorde med meg, det er aldri for sent å snu. Ikke vent til i morgen med det du kan gjøre i dag! IKKE tenk, bare GJØR!
På lørdag kjøpte jeg mitt første blodsukkerapparat, har ikke følt behov for å ha det tidligere. Men nå vil jeg bare ha det tilgjengelig HVIS jeg skulle føle meg uvel. Forhåndsregler er viktig og det å lære seg å se etter tegn på at noe er galt
Vil bare avslutte med å si at dette er slik jeg har opplevd sykdommen. Det finnes 2 typer av Diabetes, og nr 1 er den (slik jeg har forstått det) den du ikke kan gjøre noe med. Da er du avhengig av å ta insulin via sprøyter resten av livet.
Hvis noen føler seg tråkket på eller på noen måter latterliggjort har ikke det vært min hensikt. Jeg ville bare dele mine opplevelser.
Hvis dere har noen spørsmål vedrørende innlegget eller har noen spørsmål angående meg eller diabetes 2 er det bare å legge igjen en kommentar. Jeg skal gjøre mitt aller beste for å gi et godt svar!
Er det noe du vil at jeg skal skrive om er det bare å komme med ønsker, jeg setter pris på å kunne dele mine selvopplevde kunnskaper med dere :)
Jeg er ingen ekspert eller lege, men kan ihvertfall gi et svar fra mitt perspektiv.
Jeg vil skrive et innlegg om hva du kan gjøre for å forbedre hverdagen din senere. Dette for at du skal kunne redusere sjansene for å gjøre deg selv syk
