Ukjent, intens smerte...Trodde enden var nær...

I dag trodde jeg med hånda på hjerte at kroppen skulle si stopp..

Rett etter kl 14 fikk jeg en totalt ukjent smerte i øverste del av magen, sånn ca midt på rett under puppene.. 

Begynte å kaldsvette og skalv noe fryktelig i henda....

Klarte knapt å stå og måtte gå krokrygga..

Denne smerten kunne ikke sammenlignes med mensen-smerter, dårlig mage, blindtarmbetennelse eller nyrestein. Dette var for høyt opp og for sentralt midt på toppen av magen.... Klarte å stable meg bort til kollegaen min og fikk sagt i fra at noe var galt... ble enige om at jeg skulle gå ned i garderoben og prøvde å legge meg nedpå litt, få strekt meg ut. Tok med mobilen tilfelle det skulle skje noe...

Ikke hadde jeg spist noe rart eller for lite i forhold til diabetesen. 

Det å legge seg ned gjorde bare vondt ENDA verre og jeg ble oppriktig redd.. Tårene rant og jeg var livredd for at det kanskje kunne være en form for indre blødninger eller noe som hadde sprukket innvendig..

I redsel ringte jeg mamma som jobber innenfor helsevesenet. Mens jeg gråt for harde livet fortalte jeg hvilke smerter det var, men hun kunne ikke si hva det var utifra det jeg fortalte.

Hun spurte hva blodsukkeret lå på, men det apparatet er ikke noe jeg bærer fast på meg, men har liggende hjem (jeg har lært leksa mi nå og den er allerede plassert trygt i veska).

Vi ble enige om at jeg burde dra hjem siden samboeren min snart var hjemme fra jobb og at hvis smerten ble vedvarende måtte jeg dra på legevakta.

Etter at smerten hadde vart i nesten 30 min, begynte smertene å slippe tak, men jeg var fortsatt ikke 100% i orden enda.

Jeg ble kjørt hjem av den snille kollegaen min og fikk satt med ned i sofaen og puste ut.

Målte blodsukkeret og den var på 5,1. Dvs at dette ikke hadde noe med verken høyt eller lavt blodsukker..

Har aldri vært så redd i hele mitt liv og jeg så for meg ambulanse og lege og operasjon og blod og hele sulamitten! 

Nå har jeg akkurat slappet av og kjenner at dette virkelig tok mye av energien min...

Akkurat NÅ er ting bra, men kommer dette tilbake må det undersøkes nærmere.

Jeg er fortsatt i live og dette tok ikke knekken på meg! Phu...... sliten....