Translate

lørdag 13. april 2013

Ikke tro på alt du leser!

Tidligere denne uken fikk jeg oppleve på nært hold hva det vil si at media-Norge ikke bare
skriver sanne ting før de publiserer det. 

Jeg kan og vil ikke gå inn på hva det gjaldt siden det har noe med arbeidsplassen min å gjøre. 

Men det skjedde en ting tidligere i uka som det ble skrevet mye om på så og si alle nettaviser og papirutgaver. Jeg fikk en en telefon fra en av Norges største aviser senere den samme dagen
som dette hadde skjedd hvor han lurte på om jeg kunne bekrefte om denne personen hadde vært
innom arbeidsplassen min for et par ukers tid siden og om vi ikke burde oppdaget farlige feil.
Jeg ble tatt på senga og siden klokka var såpass mye var det kun meg og noen andre til på jobb.
Jeg klarte å tenke litt klart og sa at jeg ikke kunne bekrefte noenting siden jeg ikke har tilgang til
alle deler av systemet vårt (løgn, løgn, løgn, for selvsagt har jeg det) og at han heller måtte
ringe i åpningstiden neste dag. Jeg visste innerst inne at hvis jeg hadde sagt noe feil eller galt ville jeg bli sitert, men jeg var fornøyd og sikker på at jeg hadde svar på riktig måte.
Tok deretter kontakt med noen høyere opp 
i systemet vårt for å informere om samtalen. Heldigvis for at jeg gjorde det, for det fikk
ballen til å rulle videre denne ettermiddag og jobben min var gjort

Jeg kom hjem, spiste middag og trente litt på tredemølla. 
Satte meg så ned i sofaen og skulle lese litt nyheter. 
Og der var den, en ny artikkel om saken.
Begynte å skumlese igjennom artikkelen og til min store skrekk hadde
han skrevet om samtalen vår! Men, det jeg sa om at jeg ikke kunne verken bekrefte eller avkrefte
noenting var snudd om på og det stod at denne personen hadde vært hos oss! 
LØGN!
Ble kvalm av å lese det og sint på journalisten for at han kunne skrive dette..
Han nevnte arbeidsplassen min med fullt navn og adresse! 

Siden det var såpass sent på kvelden måtte jeg vente til dagen etterpå for å kunne formidle dette videre.
Jeg kopierte linken til artikkelen og sendte den til min egen epostadresse, sånn i tilfelle jeg ikke ville finne den dagen etterpå. For denne artikkelen måtte endres på.

Dagen derpå fikk jeg en telefon fra hovedkontoret vårt det øyeblikket jeg satte meg ned på stolen min.
De hadde snakket med hovedpersonen som var involvert i saken det hadde vært snakk om og
han var like forvirra som oss. Han hadde ikke nevnt oss i det hele tatt. De kontaktet avisa
som beklaget feilen som var oppstått og rettet opp artikkelen.

Problemet er at de skriver om en sak, folk leser det og så i ettertid retter de på artikkelen.
Da er jo skaden allerede gjort og ingen leser den oppdaterte artikkelen hvis de ikke vet at den er oppdatert.


Men en ting har jeg lært av denne leksa: Ikke tro på alt du leser! 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar